Taqbaylit Français English
   
Text Size
Dzayer: USA:

Nadi deg wesmel

Tasuqilt

Kker a mmi-s umazigh

Taqbaylit - Tasuqilt

 

Hymne composée par Mohand u yidir Aït Amrane à l’âge de 24 ans en 1948. Originaire des Ouacifs (Tizi-Ouzou) Mohand u yidir Aït Amrane avec ses compagnons Ali Laïmeche, Amar Ould-Hammouda , Ouali Benaï , Embarek Aït-Menguellat et Belaïd Aït-Medri furent parmi les précurseurs de lutte pour la reconnaissance de la langue et de la culture berbere au siècle dernier.

Kker a mmi-s umazigh !
I tij nnegh yuli-d,
Atas ayag’ ur -t-zrigh,
A gma nnuba nnegh tzzid.
 
A zzel an-as i Masinisa :
T amurt is tukwi-d ass a,
Win ur nebgh’ ad iqeddem,
Argaz ssegnegh yif izem.

In-as, in-as i-Yugurta :
Arraw-is ur-t-ttunn-ara,
Ttar ines d-a-t-id-rren,
Ism-is a-t-id-sekfen.

I Lkahina Icawiyen
A tin is ddan irgazen
I n-as ddin i-gh-d-gga
Di laâmer ur-ten-tett’ara.

S umeslay nnegh annili,
Azekka ad yif idelli,
Tamazight atgem atternu,
D asalas bwemteddu.

Seg durar durar id tekka tighri,
S amennugh nebda tikli,
Tura,tur’ulac akukru,
Annerrez wala anneknu.

Tamurt L-Lezzayer aâzizen
Fellam annefk idammen,
Igenni-m yeffegh-it usigna
Itij-im d lhuriya.

A lbaz n tiggureg yufgen,
Siwd sslam i watmaten,
Si terga Zeggwaght ar Siwa,
D-asif idammen a tarwa.


Debout fils d’Amazigh !
Notre soleil s’est levé,
Il y a longtemps que que je ne l’avais vu,
Frère, notre tour est arrivé.
 
Cours dire à Massinissa :
Que son pays est aujourd’hui réveillé,
Q uant à celui qui ne veut pas avancer,
Qu’un seul de nous vaut plus qu’un lion.

Dis, dis à Yugurtha :
Que ses enfants ne l’ont pas oublié,
Qu’ils le vengeront,
Qu’ils deterreront son nom.

A la Kahina des Chaouis
Qui a guidé les hommes,
Dis :"le pacte qu’elle nous a laissé,
Jamais nous ne l’oublierons.

Nous vivrons avec notre langue,
Demain sera meilleur qu’hier,
Le berbère croîtra et prospérera,
C’est le pilier du progrès,.

Des monts est venu l’appel,
Nous sommes partis pour le combat.
Maintenant, maintenant plus d’hésitation,
Nous briserons mais nous ne plierons pas.

Algérie bien aimée,
Pour toi, nous verserons notre sang,
Ton ciel s’est éclairé,
au soleil de la liberté.

Ô faucon, volant en liberté,
Salue bien nos frères.
De Rio de Oro à Siwa,
Enfants, le même sang nous unit.

 

Ghania, Malika, Jacqueline ed tiyaḍ …

Taqbaylit - Tasuqilt

« Ttḥuddum dima wid yettwaḍelmen yerna ilim d iεdawen n yimeḍḍulma » (Limam Σli)

Imeddukal n tidet d wid ay yettnadin fell-as, ur d wid ay yettzuxxun ufan-tt-id.

Win yettekkan s tidet deg wemgaru (ṭṭrad) n Ldzayer ur yettusemma yeqbel kan ad iqemmer s yiγef-nnes, wanag yeqbel yerna iεemmed ad yemmet. Werjin ad as-tiniḍ i win irebḥen ma yella d tidet ay d-yenna.

Nettmuqqul deg yiwet n tugna (tteṣwira) ay yessawreγ zzman, ddant-d akk deg-s : γas d timeḥbas, maca ttezmumugent yerna ur d-tban aṭas lmeḥna γef wudmawen-nsent. Ddant-d deg wazal n 12 yid-sent deg tugna-nni, d tilemẓiyin, d tucbiḥin am tafukt deg yigenni, gar-asent tella Malika, Ljuheṛ, Jacqueline ed tiyaḍ. Ghania tella agar-asent, ula d nettat tettezmumug, maca iban wezmumeg-nni s tin n nneqma. Yuγ lḥal, asmi ay tent-id-ṣewwren, zmumgent-d akk akken ad naqment wid-nni ay tent-iḥebsen, yerna, ahat, war ccek, zmumgent akken ad d-ssuffγent cwiṭ seg lqerḥ-nni ameqran ay yekkan fell-asent. Taγawsa γlayen akk ay asent-yettwakksen nettat d tilelli-nsent. Asmi ay tent-id-ṣewwren, tella tmes n wemgaru (ṭṭrad) n Ldzayer imir-nni kan ay tezzender, yerna nitenti llant d imeḥbas deg lḥebs n Pau, deg Fṛansa. Yella yewεeṛ fell-asent aṭas ad d-afent iman-nsent d timeḥbas deg lγerba, maca tiqcicin-a qqlent d azamul ameqran n yimenγi n weγref adzayri i lmend n tririt n yizerfan ay as-yettwakksen.

Deg tidet, deg tallit-nni ggtent aṭas tsednan (tilawin) ay yettekkan deg Tegrawla. Asmi ay yeḥma yimenγi, qqlent tsednan sεant azal d ameqran deg wemgaru (ṭṭrad), yerna attekki-nsent d win ay yuraren dduṛ n tidet deg umezruy n Ldzayer. Deg Yimenγi n temdint n Ldzayer (bataille ḍAlger), tisednan timeγnasin (militantes) ttekkant mliḥ, imi aṭas n tleffuγin (lbumbat) d nitenti ay tent-yessersen, yerna urarent dduṛ d ameqran deg leqdic-nsent deg trebbaε ay yellan ttεawanent imjuhad. Yuγ lḥal, tameṭṭut ur tettekka kan deg yimenγi s wemrig (leslaḥ), wanag tettekka ula deg leqdic n ussiweḍ n tallalt akked ussaki n tsednan niḍen i lmend n uttekki deg Tegrawla. Deg 1958, asmi ay ukin Yefṛensisen s waya, εerḍen ad kellxen i tsednan tidzayriyin, fkan-asent izerfan ara asent-d-iḍemnen « tilelli-nsent » am Tefṛensisin, am wezref n uttekki deg tefranin. D acu kan, imir-nni ifut lḥal.

Ghania Belgaid mazal tecfa mliḥ i tallit-nni aydeg tella meẓẓiyet, yerna tenna-aγ : « aṭas n tγawsiwin γlayen ay nefka d asfel i wakken ad nessiweḍ γer yeswi ». Naγ ttinin d lmeḥnat timecṭuḥin ay d-yessenkaren tigrawliwin timeqranin am wakken d iγezran imecṭuḥen ay d-yettgen isafen imeqranen.

Deg wass n 16 Γuct 1957, Ghania, yellan tesεa, imir-nni, 19 n yiseggasen, « Tafṛensist tineslemt » akken ay t-id-bedren deg warra n terdayt (acte ḍaccusation) n wexxam n ccṛeε, ḥekmen-as s lḥebs akked ukeṛfi s teγzef n tudert γef ljal n « uddukkel ed wid yebγan ad gen cceṛ ed uneεruḍ n tmenγiwt n medden », γef wakken d-yenna ccṛeε n yiγallen imsellḥen n temdint n Ldzayer.

Tlul-d deg twacult tigellilt

Ghania Belgaid tlul-d deg wass n 9 Yunyu 1937 deg yiwen n wexxam ay d-yezgan deg 23 azniq n Yimemluken (rue des Mamelouks), deg temdint n Ldzayer. Tenker-d deg yiwet n twacult yeccuṛen d iεeyyalen yerna d tigellint, deg-s 11 n yigerdan. Teγra deg uγerbaz n wezniq n Marengo arma ay d asmi ay d-tuwey aselkin n tezrawin (certificat ḍétudes). Baba-s, Σli Belgaid, yella iqeddec s ujurni (seg wass ar ass). Llan zedγen deg yiwen n uzadaγ (lbaṭima) aydeg sεan ljiran-nsen d tawacult n Sid Ali Abdelhamid, yerna ineggura-a llan gren iman-nsen mliḥ deg tsertit.

”Tasertit tekcem-d axxam-nneγ war ma tesṭebṭeb γef tewwurt. Yid-s ay d-nenker. I lmend n waya, tajmilt-inu meγγret i Lla Keltum, yemma-s n Sid Ali, akked yelli-s Ṣaliḥa ay aγ-iεawnen akken ad naki i tegnit-nneγ n yimeḥquren. Llant tsednan n wakk ljiran-nneγ ttasent-d akken ad slent, bitt ad d-iniγ ad swent seg tala n lehduṛ n Mamia Chentouf, Zhor Cherchalli, Nfissa, Fatima Zekkal, Malika Mefti ay yellan d timezwura ay iqedcen i lmend n ussaki n tsednan yerna seg-a γer da ttasent-d akken ad aγ-d-sfehment ayγer ay yessekf γef tmeṭṭut tadzayrit ad tger iman-nnes deg yimenγi aserti. Leqdic-a yebda-d ya deg tgara n yiseggasen n 1940. Tisednan llant cennunt-d, deg temliliyin-nni imseγret (nnacid) n ”Min Jibalina”. Sid Ali, ay yellan d akatar (cadre) deg ukabar, yella d win ay ibedden i terbaεt-a tasertut. Tadbelt (adminsitration) tafṛensist tger-it-id gar wallen-nnes γef ljal n leqdicat-nnes, yerna seg-a γer da, llan ẓeddmen-d yimaswaḍen (inspecteurs) n DST γer uzadaγ-nneγ (lbaṭima) akken ad nadin fell-as, ad t-ṭṭfen. Tiswiεin-nni jjant-d lateṛ d alqayan deg tnefsiyin-nneγ. Nekk, deg twennaḍt am ta ay d-nekreγ arma ay d asmi ay teṭṭerḍeq tegrawla.

Imir-nni, lliγ sεiγ anermis (contact) akked Zhor Tobiche, ladγa imi argaz-nnes, Abdelhakim, yella ya d yiwen seg wid yettekkan deg tegrawla, sakkin, giγ daγen anermis ed Aliouane Ahmed ay as-yettilin i yemma, yerna ula d netta d ameγnas seg wasmi ay as-d-cfiγ. Qedceγ akked uneggaru-a s tuffra. Asmi ay yuweḍ leεfu n Ṛebbi deg 1957, ḥebseγ cwiṭ leqdic-inu deg tegrawla, arma ay d asmi ay iyi-d-qeddmen Said Bakel, ay yellan d imḍebber aserti.

Asmi ay bdiγ qeddceγ yid-s, qqleγ ssawaḍeγ imrigen (leslaḥat) ed tsendyaq n tleffuγin (lbumbat), dγa s waya ay kecmeγ deg uẓeḍḍa-nni n uεiwen n yemjuhad. Kecmeγ deg tegrawla s tidet, yerna sebbleγ kullec i lmend n waya”.

Ghania tella tqeddec ddaw ṛṛay n Said ay yellan d imḍebber aserdasi n Wasun (zone) I n temdint n Ldzayer. Said yemmut deg yiwen n yimenγi akked yimessersa (parachutistes) n REP deg temdint n Cebli [deg Leblida]. Aγmis n ”Le Journal ḍAlger” yessemγer awal, ussan-nni, γef tmenγiwt-nnes, dγa yenna-d ”Bakel yella d amdan s wazal-nnes deg temdint n Ldzayer imi ay yellan d yiwen seg yemḍebbren n trebbaε-nni ay yesrusuyen tileffuγin (lbumbat) deg yizenqan n temdint-a. Argaz-a yessken-d akk n wayen yessen ad t-yeg. Deg wass n 10 Ctembeṛ (1957), yessaweḍ ad d-yerwel seg yiwen n weγsar (cantonnement) n REP. Dindin bdan ttnadin fell-as yiserdasen, maca ur t-id-ufin. Imḍebber aserti n Wasun (zone) Amezwaru, ay yellan, ladγa, d imḍebber n terbaεt n ”tleffuγin (lbumbat)”, yessaweḍ ad yerwel s adrar”.

Srusuyent tileffuγin (lbumbat)

Said terra-t tmara ad yebεed γef temdint n Ldzayer, yerna ur yelli yezmer ad iqerreb γer-s, ma ulac ad d-yettussenz. Ur yelli yesεa ttawil ayyes ara yessiwel ed yimeddukal-nnes, yerna imdanen-nni ayyes yessawaḍ lewṣayat llan akk deg Ldzayer. Deg Cebli ur yufi ula d yiwen.

”Yiwet n tikkelt nella deg Soustara. Usan-d yiserdasen, dγa yenna-iyi-d Bakel ma yella yezmer ad d-yaf amkan anda ara yeffer. Dγa xemmeγ γef tmeddakelt-inu. Naqal teεreq acḥal, sakkin, ufiγ-tt deg wexxam n weltma, deg Clairval [deg Bouzereah]: ta d Malika Ighilahriz. Imawlan-nnes llan sεan lkuca, yerna nettat teγra yid-i deg uγerbaz n Bencheneb. Tawacult-nnes tella tesεa yiwet n tedwit ur tt-zdiγen. Dγa nniγ-as fell-as i Bakel, dγa yekcem-itt ad yeffer deg-s.

Ula d Malika tger iman-nnes deg yimenγi. Nnig waya, tella tesεa takeṛṛust, dγa d aya ay aγ-iεawnen s waṭas. Tadwit-nni n Bouzereah tella teṣṣer mliḥ, ladγa imi ay tqubel taqcelt (lkaziṛna), dγa yiwen ur yettcikki deg-s tella d amkan n tuffra n yemjuhad. Bakel yetter-iyi ad dduγ ed Rachid Ferrahi akken ad nessers taleffuγt (lbumba) deg tlemmast n temdint, dγa nessaweḍ ad neg aya war ma yeḍra-aγ wacemma. Sakkin, neqqel γer Bouzereah, yerna seg wass-nni ur qqileγ s axxam-nneγ. Neqqim deg wexxam-nni n tuffra arma ay d-yuweḍ Guendriche.

Sin wussan uqbel, uznen-iyi akked Malika akken ad d-nawey Zahia Taghlit ed 7 n tmeẓyanin (revolvers) seg Belcourt γer Teqṣebt n Ldzayer. D acu kan, nella ur neẓri Guendriche ”ibeddel i ubeckiḍ tayet”. Γef 3 n tṣebḥit, nettwaṭṭef deg tedwirt-nni. Imessersa (parachutistes) llan deg yal amkan, yerna imir-nni kan ay bdan ttεettiben-aγ. Kksen fell-aγ sser yerna mazal cfiγ γef tedyant-nni tafuḥant ay aγ-gan. Ma d Bakel, drusit mliḥ yemdanen ay yettuεettben am netta”.

Rachid Ferrahi yecfa γef wakk tilufa-nni, yerna yeḥka-aγ-d fell-asent s taγect yeccuṛen d leḥzen: ”D Ghania ay aγ-d-iḍebbren amkan aydeg ara neffer s tmussni ay tessen Malika Ighilahriz. Amkan-nni d yiwet n tedwirt (villa) ur nettwazdeγ yellan d ayla n twacult n Malika. Ghania d tameγnast (militante) ur nḥemmel ad d-tessken iman-nnes, maca, deg wussan-nni n yimenγi, tella tεewwel yerna tewjed ad tqemmer s tudert-nnes war akukru. Tella tqeddec ama deg temsal n lekwaγeḍ n Tegrawla, ama deg temsal n ussersi n tleffuγin (lbumbat). Tesεa ḍḍbiεa ijehden mliḥ. Asmi nella ntteffer deg tedwirt-nni, nettat daγen tella yid-neγ. Daγen, tella yid-neγ Zahia Taghlit akked Guendriche. Asmi ay ttuwekkleγ ad sserseγ taleffuγt (lbumba) deg tlemmast n temdint n Ldzayer, d nettat ay yeddan yid-i. Yewεeṛ yiwen ad d-ixayel acḥal n tebγest (lkuṛaj) ay yessekfen i wemdan akken ad yeg taγawsa am ta. Maca nettat ur tugad, ur tkukra, tedda yid-i, γas akken tewεeṛ tegnit. Aṭas ay tenneεtab asmi ay tettwaṭṭef, yerna llan zzuγuren-tt seg lḥebs γer wayeḍ. D acu kan, ass-a, drus anda ay d-tbedder aya, bitt, seg wasmi ay tuwey Ldzayer azarug-nnes (indépendance), nettat tejbed akk iman-nnes seg tqaεet. Ad awen-d-kfeγ kan amedya (lemtel): yiwet n tikkelt, yiwet n tneγmast (journaliste) n Le Monde, Massa Beaugé, tusa-d s axxam-inu akken ad d-telqeḍ kra n cchadat γef wemgaru (ṭṭrad) n Ldzayer. Nenna-as i Ghania ad d-tas ad teḥdeṛ yid-neγ, maca nettat ur d-tusi imi ay tt-ṭṭfent kra n tγawsiwin ay tt-yerzan. Maca aya yesskanay-d amek ur tḥemmel ad d-tessken aṭas iman-nnes”.

Ghania Belgaid tettwaṭṭef akked Louisette Ighilahriz, d tilemẓit tamejruḥt izedγen deg Lebyar. Asmi ay tettucuṛeε, tettwaḥbes deg leḥbas n Barberousse, Maison Carrée, Toulon, Toulouse, Renne akked Pau. Deg yiwet n tebṛat yesseḥzanen ay tura Fatima Zohra Achour (yiwet seg tid yettwaḥebsen yid-s) i ubugaṭu-nnes, tewṣef-d tagnit aydeg llant ddrent deg lḥebs n Pau, deg 1959, ed wamek ay llant teysetmatin-a n Tegrawla ttnaγent mgal lbaṭel n Yefṛensisen ula sdaxel lḥebs.

”Deg wayen yerzan tagnit-nneγ deg wussan-a n ussunded (grève) n laẓ, zemreγ ad ak-iniγ mazal yettkemmil ussunded-nni, d acu kan, amur ameqran seg-nteγ nekcem γer wesbiṭar n Pau. Nekk d yiwet seg tid ay ikecmen γer wesbiṭar deg wass wis 10 n ussunded n laẓ. Aql-i sseddaγ-ak-d, da, ismawen n teysetmatin ay yellan deg wesbiṭar: Slimani Fatima, Danielle Minne, Zehor Zerari, Fatima Kiouane, Djamila Bouazza ed Fella Hadj Mahfoud. Fatima Kiouane ed Djamila Bouazza kecment asbiṭar deg wass wis 13 n ussunded n laẓ. Ma d nekk, Slimani Fatima, Danielle Minne ed Zerari Zehor, nekcem asbiṭar deg wass wis 10 n ussunded. Akk tiysetmatin ay igan assunded n laẓ llant deg yir tagnit. Imir-a, aql-aγ deg 10 yid-neγ deg wesbiṭar. Deg lḥebs, qqiment 4 n teysetmatin ay mazal ttkemmilent assunded. Imsujji (aḍbib) irezzu fell-asent yal ass, yerna ur yelli ccek, ula d nitenti ur ttεeḍḍilent ad d-rnunt γer-neγ. Tineggura ay d-yuwḍen γer wesbiṭar jjant-tent feclent aṭas. Ad ak-d-kfeγ ismawen n teysetmatin ay yettkemmilen assunded deg lḥebs: Djouher Akrour, Malika Korichi, Belgaid Ghania akked Jacqueline Guerroudj”. ”Ssarameγ, a ameddakel εzizen, ad iliγ sfehmeγ-ak-d mliḥ amek tga tegnit-nneγ deg wussan-a n ussunded n laẓ, yerna nettarra-ak, akken ma nella, tajmilt d tameqrant i lmend n yisurifen ara tgeḍ akken ad aγ-tefruḍ taluft-nteγ”.

Deg lḥebs ay teqfel 20 n yiseggasen

Mi teqqel γer ccfawat-nnes, Ghania tejbed-d aṭas n tedyanin ur nezmir ad ttwattunt. ”Mlaleγ-d ed tsednan yettuqennεen deg yimenγi-nsent, d tid yefkan kullec d asfel war ma ḍemεent acemma, d tisednan ur nesεi tamtilt, d imedyaten. Ass-a, nesεa ccetla d tamaynut n Tdzayriyin, yerna d lwajeb-nneγ ad asen-d-nessiwel γef Tegrawla-nneγ, d tin ayyes nesseγli azaglu n Fṛansa seg yirawen-nneγ, yerna d tin aydeg nennuγ i lmend n tnettit (identité) ed uzarug-nneγ (indépendance), i wakken yal yiwen ad yedder deg yiseγ ed tezdeg. Deg lḥebs ay qefleγ 20 n yiseggasen deg tudert-inu. Imir-nni, nella nessawal γef yimal (avenir) ed yimenγi-nni ameqran n tidet ara d-yebdun asmi ara tawey Ldzayer azarug-nnes. D acu kan, nesḥissif imi aṭas seg yissirmen-nneγ ttuxeyyben, γas akken aṭas ay nefka d asfel. Lliγ ttxemmimeγ ad tili ugar n tgadda (égalité), ugar n teγdemt (justice) gar Yidzayriyen, maca ur akka ay d-teffeγ ddeεwa. Leḥsabat ur d-tteffγen dima akken ay ten-yessuley bab-nsen, yerna weεṛent lumuṛ.

Maca ayen ay iyi-iγaḍen ugar netta d ilemẓiyen-a ay nejja am lmal war ameksaw. Nekni nennuγ akken arraw-nneγ ad ddren xir, ur i wakken aḥric seg yilemẓiyen-nneγ ad qqlen ad ttgen hari-kiri [ad neγγen iman-nsen] s tlewḥin ayyes εerrḍen ad zegren ilel (lebḥeṛ). Aya yessewham-iyi. Nezmer, ahat, ad nefṛeḥ s wayen akk ay d-nḥeṛṛ, maca aya ur iwata, imi ay neqqen taṭṭiwin-nneγ γef wayen ay bγan yilemẓiyen. Yuγ lḥal, ur d-nessewjed ilemẓiyen-nneγ akken iwata γas akken nesεa ilemẓiyen iḥeṛcen ay yebγan ad ssiwḍen s iswan-nsen, d wid yettnadin γef umur-nsen akked wemkan-nsen deg Ldzayer. Ayen la iḍerrun ass-a netta d tarewla γer sdat ayyes ur iferru wacemma, yerna yettγaḍ lḥal γef tegnit am ta. Deg tallit-inu, nella nesεa imedyaten (modèles) ay nettεanad. Ass-a, d tallit aydeg yal yiwen yettḍebbir iγef-nnes, d tin n ”ṭrabandu”, yerna d wi ay yeqqlen d imedyaten i yilemẓiyen”.

Ghania ur testeεṛef tella tlelli, imi awal-a icebḥen ur yezmir ad yesεu lmeεna ma yella leεqul n medden qqlen d aklan n tlufa n tudert. ”Asmi ara tili teγdemt (justice) i wakk medden, asmi ara nezmer ad d-nenṭeq war ma nugad γef yiγfawen-nneγ, ass-nni, nezmer ad nqeṣṣer γef wawal-a [n tlelli]”.

Ma d tugdut, Ghania tettwali-tt d idles, yerna aγref (cceεb) ay tt-yebγan, ad yeḥwij aṭas n wakud akken ad d-yessewjed iman-nnes γer-s. ”Ur seg wass ar azekka ay nezmer ad neqqel d imegda (démocrates), wanag yessekf, deg tazwara, ad nessγer mliḥ leεqul-nneγ akken ad nefhem d acu ay d tugdut. Yuγ lḥal, tugdut tebna γef wemqader ed wemyeqbal gar medden”.

Seg wasmi ay tuwey Ldzayer azarug (indépendance), Ghania teqqel ur d-tettban aṭas, yerna trewwel γef ttawilat n yisalan. Telha-d kan s twacult-nnes, arraw-nnes ed wergaz-nnes, Abdelkader. ”Sεiγ zzheṛ d ameqran imi ay d-ufiγ argaz am wa. Tiγawsiwin ayyes nettuqenneε kifkif-itent. Ula d nekka yebda attekki-nnes deg yimenγi asmi ay yella meẓẓiy mliḥ, sakkin, yebda iqeddec akked Amara Rachid, ad fell-as Yeεfu Ṛebbi. Seg wasmi ay tuwey Ldzayer azarug (indépendance) ar ass-a, iqeddec s wakk tizemmar-nnes akken ad iεawen ilemẓiyen ... ”

Sγur Hamid Tahri
Tasuqilt : Omar Mouffok
Taγbalut : El Watan - 12 Fuṛaṛ 2009

 

Amawal n iselman (poissons)

Taqbaylit - Tasuqilt

Tafransist/Tamazight
A
abusseau : Luizi
Alose : ablag, cabel, ccabel
Aloses (petites) : acbuq
anchois : cttun
Anguille(grosse) : Tazelma (pl. Tizelmiwin)
anguille (petite): irimmel
anguille : nun, nnun
auterelle : tefardust
B
bar :aqurus, agarus
bar commun :asargal, saragan, tasargalt
barbeau/barbot : butedra

C
cachalot :agelmum
calamar : tazerruf (pluriel tizerrufin)
carpe :acaruf
chabot : gurr n wasif
chaboisseau : gurr n yil
courbines : iten
Colin : ameclub
Crabe : taqerjma, tughz amlal, uqrica, ighirdem lbhar.
Crevette : qaymrun, lgemrun
crocodile du Nil : azayez

D
dauphin : azeffun, azyam(izyamen)
dorade/daurade : agnanaz
dorade espagnole : taccalba, calba (d'origine espagnol (SALPA)

E
ecrevisse de riviere : tifira3qest
espadon : isegni
H
hippocampe : gis n yil
homard : taruct
huitre : wayel, idwayel, tamh'ayt, lbi3a.
L
langouste : tamusrent, azeffan (izeffanen)
loup de mer: TCayil
M
maqureau commun ou bizet : uzerrag, azerraq
meduse : mecixrad
merlan : taghyult
merou : busennan/bucuk
morue : amh'ar, taghyut
P
poisson : aslem, islem (iselman)
R
rouget : tabukitpingouin : ah'nalef
raie : aghuri, bu tegra nlebh'ar, ctra, lefjer
rascasse : aghenja (comme la louche), arum
requin : awqas, azerwal
S
sardine : serayt, serayen, sserain
sardine (autre variete) : tildut
saumon : amellah'
saumon des lacs : amellah' n ymridj
scarabee : igelgiz
sepia : talusi, amremd, cabbit, umazayz
sole : h'ut musa, madas, tislext (pl tisleghin)
serpent de mer : asegnisfu n yil
T
thon : atun, utun, lbayrun
thon blanc : abirun
truite : taberbact.

 

Quelques mots se rapportant au monde marin:

ayalu (iyula) = voile de la barque
tagida (tigidiwin) mat du bateau
tireft (tirfin) = barque (Cherchel et Touaregs)
tukett (tukadh) = hamecon

   

Taldit (Lfatiḥa) s taqbaylit

Taqbaylit - Tasuqilt

Taldit (Lfatiḥa) s taqbaylit
Kamal Nait Zerrad 1993


Tamayt i yakuc
Mass n umeɣrad
Amalay amnahaɣ
Agellid n W'ass n w'asɣan
D kečč i nettmuddu, ɣer‑k la ntetter tullin
Welleh‑aɣ s abrid amaɣud
Abrid n wid wumi tesugteḍ tinufa
wer d wid ɣef terfiḍ
wer d imunaf.


Alhamdu lillahi
rabbi alAAalameena
Alrrahmani alrraheemi
Maliki yawmi alddeeni
Iyyaka naAAbudu wa-iyyaka nastaAAeenu
Ihdina alssirata almustaqeema
Sirata allatheena anAAamta AAalayhim
ghayri almaghdoobi AAalayhim
wala alddalleena
 

 

Ẓẓdec d tweṭṭuft

Taqbaylit - Tasuqilt

Kra yekka unebdu ,
Ẓẓdec yezga icennu
Asmi i d-tewweḍ taṣmuḍi,
Ur yufi kra deg ukufi :
Ulac tawekka neɣ izi,
Neɣ kra ad t -iger s imi.
Iruḥ ad iru laẓ-is 
I tweṭṭuft taǧaret-is,
Issuter ad as -id -terḍel
Acku di tegrest yeḥsel.
Inna-as :" Γas kkes aɣbel,
Ad am -t-id rreɣ qabel,
Ad am -id -rreɣ s waṭas
Yiwen ur d as -ččiɣ ayla -s."
Taweṭṭuft ur treṭṭel ara ,
Tudert - is akk d cceḥḥa.
Tenṭeq ɣer ẓẓdec tenna :
" Acu txeddmeḍ deg uzɣal
Mi nekk ṛwiɣ timseḥṣal ?
- Kra yekka wass nekk cennuɣ ,
    Ur yelli melmi stufaɣ.
  -Ihi imi k-issedha ccna ,
  Ɛeddi ad tceḍḥeḍ tura 
                                       J. de la Fontaine
                                      Tasuqilt R .Acur     
   

Page 1 of 2

Tasuqilt

Kker a mmi-s umazigh

 Hymne composée par Mohand u yidir Aït Amrane à l’âge de 24 ans en 1948. Originaire des Ouacifs (Tizi-Ouzou) Mohand u yidir Aït Amrane avec ses compagnons Ali Laïmeche, Amar Ould-Hammouda , Ouali Benaï , Embarek Aït-Menguellat et Belaïd Aït-Medri furent parmi les précurseurs de lutte pour...

Read More...

« Ttḥuddum dima wid yettwaḍelmen yerna ilim d iεdawen n yimeḍḍulma » (Limam Σli) Imeddukal n tidet d wid ay yettnadin fell-as, ur d wid ay yettzuxxun ufan-tt-id. Win yettekkan s tidet deg wemgaru (ṭṭrad) n Ldzayer ur yettusemma yeqbel kan ad iqemmer s yiγef-nnes, wanag yeqbel yerna...

Read More...

Tafransist/Tamazight
A
abusseau : Luizi
Alose : ablag, cabel, ccabel
Aloses (petites) : acbuq
anchois : cttun
Anguille(grosse) : Tazelma (pl. Tizelmiwin)
anguille (petite): irimmel
anguille : nun, nnun
auterelle : tefardust
B
bar :aqurus, agarus Read More...

Buddet Radionumydia

Takarikaturt tanegarut s-ɣur S. Chabane

Talɣa n unekcum